Flaggbelysning: flagg og vimpel etter solnedgang

I mange land er det vanlig at et belyst flagg kan henge ute hele natten. I Norge er skikken en annen: flagget hales om kvelden, mens vimpelen gjerne henger ute døgnet rundt. Belysning av flaggstangen er likevel vanlig ved bedrifter og offentlige bygninger, der lyset framhever stangen og flagget før solnedgang og vimpelen etterpå.

Hva flaggforskriften sier

Etter flaggforskriften § 6 hales flagget ved solnedgang, men ikke senere enn kl. 21.00 hvis solen går ned senere. I Nordland, Troms og Finnmark hales det kl. 15.00 fra november til og med februar. Forskriften har ingen unntak for belyste flagg. Den gjelder statlige virksomheter, og ifølge Lovdata gir flaggloven og flaggforskriften ingen regler for privatpersoner.

Lyse sommerkvelder

Om sommeren går solen i Sør-Norge ned sent, og nord for polarsirkelen går den ikke ned i det hele tatt. Da er det grensen kl. 21.00 som avgjør når flagget hales på statlige bygninger. Mange private følger den samme tiden.

Vimpelen om natten

Ifølge Store norske leksikon brukes vimpelen i nasjonalfargene mer uformelt enn flagget og kan være heist døgnet rundt. Det er derfor vanlig at flagget byttes med vimpelen om kvelden, og at vimpelen er det som er belyst om natten. Om lyden fra en vimpel som slår mot stangen står det i guiden om flaggstangens mekanikk.

Belysning og elektrisk anlegg

Lyskastere ved foten av stangen er den vanligste løsningen. Noen stenger har også lys i toppen. Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er arbeid på det faste elektriske anlegget i boligen som hovedregel arbeid for en registrert elektrovirksomhet. DSB beskriver noen oppgaver som privatpersoner kan gjøre selv, blant annet enkelte arbeider på anlegg under 50 volt når tilkoblingen til 230-voltsnettet er utført av en registrert elektrovirksomhet eller går via en godkjent transformator med stikkontakt. Registrerte virksomheter står i Elvirksomhetsregisteret.

Naboer og lys

Lys som skinner inn i naboens vinduer, kan oppleves som sjenerende. Grannelova § 2 forbyr å ha eller gjøre noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendommen. Om lys er urimelig, avhenger blant annet av hva som er vanlig på stedet. Mange retter lyskasteren slik at lyset treffer flagget eller vimpelen og ikke naboens hus. Kommunale planer kan også ha bestemmelser om belysning.

Bedrifter

Ved bedrifter er belyste flaggstenger og flagganlegg vanlige, ofte med firmaflagg. Flaggforskriften gjelder ikke private virksomheter, men mange følger de samme tidene for det norske flagget. Mer i guiden om flaggstang for bedrifter, og om de faste tidene i guiden om regler for flagging.