Flaggets symbolikk: korset og fargene i det norske flagget

Det norske flagget er et nordisk korsflagg i tre farger: et mørkeblått kors med hvit kant på høyrød bunn. Både korset og fargene har en historie, og tolkningene av dem har endret seg over tid. Flaggloven beskriver bare hvordan flagget ser ut, ikke hva det betyr.

Korset

Ifølge Store norske leksikon representerer korset landets kristne tradisjon, slik korsene gjør i de andre nordiske flaggene. Nordiske korsflagg skiller seg fra andre korsflagg ved at den loddrette delen av korset er forskjøvet mot stangen. Det første nordiske korsflagget var det danske Dannebrog, som regnes som verdens eldste nasjonalflagg. Deretter fulgte Sverige, Norge, Finland og Island.

Norges flagg var det første nordiske korsflagget med tre farger. Ifølge Store norske leksikon har det vært forbilde for rundt 30 andre flagg, de første på Island i 1918, Færøyene i 1919 og Åland i 1954.

Frihetsfargene

Frederik Meltzer begrunnet sitt forslag i 1821 med at flagget burde ha frihetens farger, rødt, hvitt og blått, som i det franske, nederlandske, amerikanske og britiske flagget. Ifølge Store norske leksikon mente han at et rødt flagg med hvitt kors tilfredsstilte dem som ville minnes foreningen med Danmark, mens det blå var en høflig gest til den nye unionspartneren Sverige. Meltzer pekte også på en praktisk fordel: gamle dannebrogsflagg kunne klippes opp og sys sammen med blå striper.

Ifølge leksikonet er fargene også blitt tillagt annen symbolikk, for eksempel blodsbånd, snø og hav.

Fargene i dag

Flaggloven § 1 beskriver fargene som «høirødt», «mørkeblaat» og hvitt, uten fargekoder. Ifølge Store norske leksikon anbefalte Utenriksdepartementet fram til 2018 internt bestemte Pantone-farger for trykk, men trakk anbefalingen etter kritikk fra flaggprodusenter som mente rødfargen ikke var høyrød nok. Departementet gir nå ingen anbefalinger, og i 2018 ba utenriksministeren produsentene om å lage en felles bransjestandard. Flere norske produsenter bruker Pantone 200 C for rødt og 281 C for blått på tekstilflagg.

Proporsjonene

Flaggloven fastsetter målene nøyaktig: bredden forholder seg til lengden som 16 til 22, de to røde feltene nærmest stangen er kvadrater, korset er 2/16 av bredden og den hvite kanten 1/16. Ifølge Store norske leksikon kan proporsjonene uttrykkes som 6–1–2–1–12 i lengden og 6–1–2–1–6 i høyden. Hva proporsjonene betyr for størrelsen på stangen, står i guiden om flaggstørrelser.

Et symbol for selvstendighet

Flagget ble et politisk symbol i unionstiden med Sverige. Striden om unionsmerket, «sildesalaten», og vedtaket av det «rene» flagget i 1898 regnes ifølge Lovdata som et frampek mot unionsoppløsningen i 1905. Historien står i guiden om flaggstangens historie, og de ulike variantene av flagget i guiden om flaggtyper. Unionsoppløsningen 7. juni er i dag en offisiell flaggdag.