Montering av flaggstang: søknadsplikt, fundament og plassering

En flaggstang er et av de få byggverkene i hagen som ikke er nevnt i plan- og bygningsloven. Det betyr ikke at alt er fritt. Kommunale planer, strandsonen, naboforhold og vedtektene i borettslag og sameier kan ha betydning, og fundamentet er dimensjonert for norsk vind og tele. Guiden samler reglene og det som vanligvis inngår i monteringen.

Søknadsplikt

Flaggstenger er ikke nevnt i plan- og bygningsloven, byggesaksforskriften eller byggteknisk forskrift. Listen over tiltak som er unntatt fra søknadsplikt i byggesaksforskriften § 4-1, nevner dem heller ikke. Ifølge Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) svarte Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 på en henvendelse fra Huseiernes Landsforbund:

• Gjennom langvarig forvaltningspraksis er det lagt til grunn at flaggstenger ikke er tiltak etter byggesaksdelen av loven, og dermed ikke søknadspliktige.
• Flaggstenger omfattes av tiltaksbegrepet i § 1-6 i plandelen. Kommunene kan derfor regulere plassering, høyde og mer i planbestemmelser, og også forby flaggstenger.
• Kommunene kan ikke innføre søknadsplikt gjennom en reguleringsplan for tiltak som faller utenfor tiltaksbegrepet i byggesaksdelen.

NKF skriver også at flere kommuner på nettsidene sine har oppgitt at flaggstenger inntil 9 meter er unntatt fra søknadsplikt, og at det har hersket tvil om temaet.

Flagganlegg

Sarpsborg kommune skriver at en flaggstang for bolig- eller fritidseiendom som står på terrenget, i utgangspunktet er unntatt fra søknadsplikt, men at flere flaggstenger på ett sted, eventuelt kombinert med konstruksjon eller fundament, kan være søknadspliktige etter en konkret vurdering. Kommunen tilbyr mot gebyr å vurdere søknadsplikten skriftlig.

Planer, strandsonen og friluftsloven

Sarpsborg kommune skriver at reglene i kystsonen er mer restriktive fordi en flaggstang kan virke privatiserende, og at den kan bli betraktet som et ulovlig stengsel etter friluftsloven § 13. Flaggstenger i strid med planbestemmelser forutsetter at det er søkt om og gitt dispensasjon.

Borettslag og sameier

En felles flaggstang i et borettslag eller sameie er en beslutning for fellesskapet. Etter burettslagslova § 8-9 og eierseksjonsloven § 49 krever endringer av bygg eller tomt som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, samtykke med minst to tredjedels flertall i generalforsamlingen eller på årsmøtet. For balkong- og veggstenger kan vedtekter og husordensregler ha bestemmelser.

Naboer

Grannelova § 2 forbyr å ha eller gjøre noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendommen, og det regnes også som ulempe at noe må anses som farlig. En stang som kan falle inn på naboens tomt, eller en line som slår om natten, kan derfor ha betydning. Mange tar en prat med naboen før stangen settes opp.

Fundament og plassering

• Fundament: Et støpt fundament, en bakkehylse eller et vippefundament. Dimensjonene står i produsentens monteringsanvisning.
• Tele: I Norge fryser bakken, og telen kan løfte et fundament som ikke går dypt nok.
• Fjell: På fjell kan stangen boltes fast med en fotplate.
• Plassering: Avstand til bygninger, trær, strømledninger og nabogrensen. En stang som velter, trenger plass.
• Ledninger i bakken: Før graving er det vanlig å sjekke hvor kabler og rør ligger.

Høyden og hva kommunene sier om den, står i guiden om høyde på flaggstang. Om vindlast og arbeid i høyden står i guiden om sikkerhet for flaggstenger, og om henting av stangen i guiden om transport av flaggstang.