Flaggstangens historie: flagget og stangen i Norge
Publisert Skrevet av Flagpole Guides
Historien om flaggstangen i Norge er først og fremst historien om flagget. Fra middelalderens løvebanner via Dannebrog og unionsflaggene til det rene flagget i 1899 har flagget vært et politisk spørsmål, og stangen har fulgt med: fra skipenes master og festningenes stenger til flaggstangen i hagen.
Tidslinje
| År | Hendelse |
|---|---|
| 1318 | Hertuginne Ingebjørgs segl viser et våpenbanner for Norge |
| 1748 | Dannebrog blir det eneste anerkjente dansk-norske handelsflagget |
| 1814 | Dannebrog med den norske løven proklameres som Norges flagg |
| 1821 | Stortinget vedtar Frederik Meltzers korsflagg |
| 1844 | Unionsmerket, «sildesalaten», innføres i flaggene |
| 1898 | Flaggloven vedtas, med det rene flagget som handelsflagg |
| 1899 | Flaggloven trer i kraft 16. desember |
| 1905 | Unionsmerket tas ut av orlogsflagget |
| 1927 | Flaggforskriften fastsettes |
| 1933 | Loven om flagging på kommunenes offentlige bygninger |
| 2021 | Kommunene får bruke andre flagg ved markeringer av allmenn interesse |
Løvebanneret og Dannebrog
Ifølge Store norske leksikon er den eldste kjente formen for norsk flagg riksvåpenets løve på flaggduk. Et slikt banner vises på hertuginne Ingebjørgs segl fra 1318, med den gylne løven og sølvøksen på rød bunn. På 1600- og 1700-tallet ble det vanlig å bruke det danske flagget også på norske skip og festninger, og fra 1748 var Dannebrog det eneste anerkjente dansk-norske handelsflagget.
1814 og 1821
Etter atskillelsen fra Danmark proklamerte regenten Christian Frederik 27. februar 1814 Dannebrog med den norske løven i øverste felt som Norges flagg. Stortinget kom ikke til enighet om et nytt flagg i 1815 og 1818. I 1821 kom det 18 forslag, og Frederik Meltzers korsflagg ble vedtatt i Odelstinget 4. mai 1821 med 40 av 59 stemmer. Kong Carl Johan nektet sanksjon, men godkjente flagget ved kongelig resolusjon 13. juli 1821 som handelsflagg. Fram til 1838 ble det bare brukt nord for Kapp Finisterre.
Sildesalaten og det rene flagget

Ved kongelig resolusjon 20. juni 1844 fikk Norge og Sverige egne handels- og orlogsflagg med et felles unionsmerke i kantonen, populært kalt «sildesalaten». Fra 1880-årene vokste kravet om å fjerne det. Ifølge Store norske leksikon ble det rene flagget vedtatt som handelsflagg ved lov av 10. desember 1898, kunngjort uten kongelig sanksjon etter tredje gangs vedtak i Stortinget. Samtidig fikk landet et statsflagg, splittflagget uten unionsmerke. Lovdata beskriver flaggloven som et frampek mot unionsoppløsningen seks år senere. I 1905 ble unionsmerket også tatt ut av orlogsflagget.
Stangen
De første flaggstengene var master og stenger på skip og festninger. Skikken med halv stang oppsto ifølge Store norske leksikon til sjøs i seilskipstiden. Flaggforskriften § 5 fra 1927 beskriver fortsatt begge verdener: flagg på bygninger på tak, vegg eller frittstående stang, og flagg på fartøy på flaggspill akter eller under gaffelen. Trestenger var lenge det vanlige på land. I dag er glassfiber og aluminium mest brukt, som beskrevet i guiden om materialer i flaggstenger.
Flaggdagene

Flaggforskriften fra 21. oktober 1927 fastsatte regler for statsflagget og handelsflagget, og flaggdagene er blitt endret flere ganger siden. Listen fikk sin nåværende form ved en endring fastsatt 3. desember 2004, som trådte i kraft 1. januar 2005. Etter kong Harald Vs død i 2026 skal hans fødselsdag ifølge Lovdata fjernes. Alle datoer står i guiden om flaggdager, og om korset og fargene i guiden om flaggets symbolikk.
Vanlige spørsmål
Når fikk Norge sitt eget flagg?
Stortinget vedtok Frederik Meltzers forslag i 1821, og flagget ble antatt ved kongelig resolusjon 13. juli 1821. Det var et handelsflagg, og fram til 1838 ble det bare brukt nord for Kapp Finisterre i Spania.
Hva var sildesalaten?
Sildesalaten var det populære navnet på unionsmerket i norske og svenske farger som ble satt inn i kantonen på begge lands flagg ved kongelig resolusjon 20. juni 1844. Det rene flagget uten unionsmerke ble handelsflagg ved flaggloven av 10. desember 1898.
Hvorfor tok flaggloven så lang tid?
Kravet om å fjerne unionsmerket vokste fra 1880-årene. Ifølge Store norske leksikon ble flaggloven kunngjort uten kongelig sanksjon etter tredje gangs vedtak i Stortinget, og den trådte i kraft 16. desember 1899.
Når ble flaggforskriften vedtatt?
Flaggforskriften, forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget, ble fastsatt ved kongelig resolusjon 21. oktober 1927. Listen over offisielle flaggdager fikk sin nåværende form ved en endring som trådte i kraft 1. januar 2005.
Kilder
Guiden bygger på følgende kilder:
- Norges flagg – historikk – Store norske leksikon
- Lov om Norges Flag [flaggloven] – Lovdata
- Flagget og loven – Lovdata
- Forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget [flaggforskriften] – Lovdata
- Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger – Lovdata
- Flagge på halv stang – historikk – Store norske leksikon
Relaterte guider
- Flaggets symbolikkHva det norske flagget står for: det nordiske korset, frihetsfargene rødt, hvitt og blått, Frederik Meltzers forslag fra 1821 og fargene i dag.
- FlaggdagerAlle offisielle flaggdager i Norge 2026 og 2027 med dato og ukedag etter flaggforskriften § 4, med samiske flaggdager og endringene etter kongeskiftet.
- FlaggtyperNorske flaggtyper: det rektangulære flagget, splittflagget, kongeflagget, post- og tollflagget, vimpelen, bordflagg og banner – og hvem som bruker hva.
- Materialer i flaggstengerMaterialer i flaggstenger: glassfiber, aluminium, stål og tre – egenskaper, vedlikehold og hvordan kyst, snø og frost i Norge påvirker valget.