Flaggtyper: flagg, splittflagg, vimpel og mer

Det norske flagget finnes i flere varianter. Noen er fastsatt i flaggloven, andre er bestemt ved kongelig resolusjon, og noen, som vimpelen, er ikke regulert i det hele tatt. Hvilken variant som brukes, avhenger av hvem som flagger og hvor.

Oversikt

Nasjonalflagget

Det vanlige norske flagget kalles i flaggloven «koffardiflagg» og ellers ofte handelsflagget. Etter flaggloven § 1 er det høyrødt, delt i fire rettvinklede firkanter ved et mørkeblått kors med hvit kant, og bredden forholder seg til lengden som 16 til 22. Dette er flagget som private, bedrifter, foreninger og kommuner bruker. Etter loven om flagging på kommunenes offentlige bygninger bruker kommunene det norske flagget uten splitt og tunge.

Splittflagget

Splittflagget er det samme flagget med splitt og tunge. Ifølge Store norske leksikon ble det innført som orlogsflagg i 1844 med unionsmerke og uten unionsmerke 9. juni 1905. Som statsflagg ble det innført uten unionsmerke ved flaggloven av 10. desember 1898. Proporsjonene er 16:27. Etter flaggforskriften § 3 brukes det på bygninger som staten eier, eller som staten leier og i hovedsak bruker, og på Norges utenriksstasjoner. Det brukes ikke på statseiendom som i hovedsak er leid ut til private, og ikke ved utstillinger, dyrskuer og fester som ikke arrangeres av staten.

Post- og tollflagg

Etter flaggloven § 2 har post- og tollflaggene et hvitt felt i midten med ordene «Post» eller «Toll» med krone over. Etter flaggforskriften § 3 kan postførende fartøy bruke postflagg bare når skipet er norsk og rederiet har kontrakt med staten om postførsel.

Kongeflagget

Kongeflagget er ifølge Store norske leksikon en moderne versjon av det første norske flagget fra middelalderen: den norske løven på høyrød bunn. Det nåværende kongeflagget ble innført i 1905. Kronprinsflagget fra 1924 har i tillegg en grunn splitt.

Vimpelen

Vimpelen er ifølge Store norske leksikon et smalt, vanligvis trekantet flagg. Vimpelen i nasjonalfargene brukes mer uformelt enn flagget og kan være heist døgnet rundt. Den er ikke regulert, og størrelser og proporsjoner varierer mellom produsentene. Vanligvis har den bare horisontale striper. Flaggfabrikken beskriver også korsvimpelen, som har et kors nær stangen og ifølge produsenten er mest vanlig på Vestlandet, og flyndrevimpelen, som henger fra en arm og legger seg flat i vinden.

Bordflagg, håndflagg og banner

Bordflagg og håndflagg følger som regel det vanlige flaggets proporsjoner. Bannere som henger loddrett fra en stang eller en arm, er mer vanlige ved arrangementer og bedrifter enn på private flaggstenger. Hvilken størrelse som passer til en stang, står i guiden om flaggstørrelser, og flaggkalkulatoren regner ut størrelsen for en bestemt høyde. Om fargene og korset står i guiden om flaggets symbolikk.